fredag 12. juni 2015

OM LUKTEN AV BENSIN, PENSKO OG UTEDO

OM LUKTEN AV BENSIN, PENSKO OG UTEDO
- Språklig og personlig utvikling går hånd i hånd. Så enkelt kan det oppsummeres, budskapet fra skrivekursarrangør, skribent, forfatter og fotograf Jorunn Greiff Solli (51), på vårsesongens siste og godt besøkte temakveld i regi av NJ Frilans i Oslo onsdag 10.juni.

Tekst: Cathrine Brynildsen og Paul Torvik Nilsen


LITTERATURHUSET (Oslo): Under tittelen ”Språk for alle” tok Greiff Solli til orde for å demokratisere språket. Ord er en fundamental uttrykksform som man ikke skal måtte være profesjonell for å bruke, mener hun. Derfor reiser hun land og strand rundt, og holder skrivekurs for alle alders- og yrkesgrupper. Her lærer hun bort sin metode: Å skrive umiddelbart, kort og skamløst, og ikke ta seg selv så høytidelig.
- Folk blir ofte overrasket over hva de kan skape uten å ha noen skrivefaglig bakgrunn, erklærte Greiff Solli, i samtale med Paul Torvik Nilsen, regionkontakt for NJ Frilans i Oslo, Akershus og Østfold.
Jorunn organiserer som selvstendig næringsdrivende sin virksomhet under navnet Tekstuniverset, har selv gått påskrivekurs med en rekke anerkjente forfattere, gjennomført forfatterstudiet i Bø, og er nettopp tatt opp ved forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun har også studert idéhistorie og sosiologi.
Gå i dybden.God tekst kommer innenfra, sier Solli: En leser vil fort kunne avsløre om det som skrives er ektefølt.
- Skriv gjerne ut fra noe som er vondt eller tungt, og gjerne under press og stress – så det også gjør vondt. Det skal koste deg noe, det er da det blir bra. Tekster som forteller i detalj om en opplevelse føles allmenne i kraft av å være detaljert personlige, sier hun, og trekker frem et avsnitt fra en tekst laget av en kvinnelig deltager på ett av Greiff Sollis skrivekurs: En beskrivelse av en ”kremgul dukkevogn med lindegrønne skjermer som far har snekret, og mor har sydd madrass til, med hvitt laken, pute og dynetrekk av hvitt ”lillemartine”-stoff pyntet med små roser og forglemmeiei og rysjekanter”.
- Den kan si mye om forholdet mellom foreldre og datter, mer enn om hun hadde skrevet noe sånt som: ”Jeg hadde snille foreldre som jeg var veldig glad i”. Det beste er å fortelle uten å tolke. La det være opp til leseren å forstå historien. Ingen liker å bli fortalt hvordan de skal oppleve, tenke og føle, understreker Jorunn.
- Om du skriver at dette er en spennende, melankolsk eller morsom historie, blir det bare en påstand. Det må fortelles på hvilken måte noe er spennende, melankolsk eller morsomt. Det beste er å fortelle uten å tolke. La det være opp til leseren å forstå historien. Ingen liker å bli fortalt hvordan de skal oppleve, tenke og føle.
Alle kan skrive. Når hun skal formidle noe om språkbruk skriftlig og muntlig, gir Jorunn gjerne konkrete oppgaver, som for eksempel å skulle skrive om lukten av såpe eller bensin, smaken av kaffe, eller hvordan penskoene eller utedoen ser ut.
- Det kan føre til store fortellinger, mye større enn om oppgaven var å skrive om havet, døden og kjærligheten. De små hverdagshistoriene er en viktig del av den store historien som historikerne beskjeftiger seg med, men de blir borte hvis vi ikke tar vare på dem selv.
På autopilot. Språk brukes forskjellig av ulike typer mennesker. Solli vil lære alle å skrive. Det kan være eldre som vil fortelle livshistorien sin til barnebarna, eller ungdommen som famler etter ordene.
- Mange har en historie om seg selv som de har fortalt så mange ganger at de forteller den på autopilot. Let etter spørsmål de ikke har blitt stilt før. På den måten kan du få frem nye sider av den samme historien.
Solli oppfordrer til å bruke skriveverktøyet nesten ubevisst:
- Ha penn og papir tilgjengelig, og skriv gjerne små fragmenter hele tiden. Let etter det rareste ved historien, og bruk det. Er det kjedelig å skrive blir det i hvert fall kjedelig å lese, råder hun. Ingen har et liv det er for kjedelig å skrive om. Det finnes ikke kjedelige mennesker, bare kjedelige tekster, forkynner Jorunn Greiff Solli.
Foto: Cathrine Brynildsen
Håpet er at utseende utvikler seg omvendt proporsjonalt med innsikten.
(Nei, jeg er ikke gravid...pliiis ikke spør)

Ingen kommentarer: