Skriv en tekst der fullmåne inngår i historien, diktet, essayet, sangen, stevet, haikuen etc. osv.
Jeg velger de tekstene jeg synes er aller best og foretar deretter en loddtrekning. Premie utloves!
Jeg velger de tekstene jeg synes er aller best og foretar deretter en loddtrekning. Premie utloves!
Teksten kan sendes til Tekstuniverset eller legges ut på kommentarfeltet til bloggen.
8 kommentarer:
Måneønsker
Fullmåne? Nei, gi meg heller en syltynn sigd, en nymåne med all verdens forhåpninger om gylne tider som skal komme! Noen skyer skygger for sigdens fullkomne form, men det er driv i skyene, det er fart og forandring! Noe skjer, det er livet som suser under himmelhvelvingen.Det er drømmer og håp!
Fullmåne? Nei, gi meg heller en ettertenksom liten månerest i nè, den hviler på søte minner om en fullbyrdet tid som nå for alltid er borte. Bare i minnene lever den like gyllen og moden som før. Lukten av nyfødte barn, lukten av morsmelk, lukten av nyoppspadd jord i et lite karrig bed. Lyden av en fiskebåt som nærmer seg båtstøa di, lyden av fugler i krattet nær ditt hus. Lyden av fottrinn som trøtt skritter hjemover til mat og hvile.
Fullmåne? Nei, den er for sverming i nyforelsket ungdom og ørske. Den minner om brennende blod, om pulsen som slår i hjertet, uroen som driver deg ut på vei og sti i håp om at noe skal hende…
Å, fullmåne! Vis deg for meg ennå en gang. Mellom minner i nè og drømmer i ny, la meg leve mer i ditt hvite lys, med brenning, bølger og uro! La livet dirre oftere i øyeblikkets
lykke!
Fullmåne! En gul blomst er du! Jeg vil plukke deg, sette deg i knapphullet og gå ut i verden med et smil!
Veldig hyggelig du har sent inn tekst. Skal lese den etterhvert. Håper du har gode høstdager.
Sidsel! Det var fem innsendte tekster og du vant loddtrekningen. Premien er et års abonnement på det nye magasinet Bra Damer som kommer i februar 2012. Fint om du sender meg postadreesen din.
Jeg legger ut flere av de innsendte fullmånetekstene:
EN FULLMÅNETEKST
Det var den kvelden det skulle være fullmåne. Sto om det i avisene og på nettet og greier. Vi har en høyde like borti her, med en gammel maurisk borg på toppen. Der er det stemningsfullt, fredelig og en makeløs utsikt. Benker å sitte på er det også.
Jeg ruslet opp dit i god tid. Satt med boka mi og skrev litt og fyrte opp stemningen. Gledet meg faktisk. Å se fullmånen stige opp av Middelhavet, stor som en fotballbane, orange som en appelsin, er ikke så gærnt. Det var vanskelig å forutse tidspunktet eksakt, men deilig å sitte sånn og drømme. Så kom det tre ungdommer med moped opp dit, satte seg til med colaen sin og røyken. En fyr med kamera på stativ rigget seg til, en annen kom bort til ham og slo av en prat. En familie med mor og far og to skrikerunger tok plass. Mye lyd i sånne småtasser, gitt. Og minst like mye lyd i mora forresten. De ble aldri enige liksom. Så kom en gjeng med ungdommer, så en familie med bestemor og hele ruklet, så en familie til, så noen kjærestepar, syklister, barnevogner. Det var støy og mer cola og mer røyk, og himla mye snakk. Spanjoler er verdensmestere i å snakke. Høyt. Veldig mye snakking. Himmelen var sort. Havet også. Og pinjeskogen oppover høyden. Det begynte å bli trangt, og hodepinen strammet seg. Ansiktet mitt skrumpet inn, tror jeg. Folk sto og satt på bakken, på benkene og på hverandre. Jeg talte over femti sjeler. Klokken ti på elleve gikk jeg. Bakken nedover var mørk, himmelen også. Inni hodet mitt var det skikkelig mørkt faktisk. Men jeg tror fullmånen gikk opp til slutt, for jeg så den på himmelen, gjennomsiktig som en plastpose, neste morgen.
Kirsten S
En kvinne, en mann og en fullmåne
Fullmånen lyste gjennom gluggen og tegnet striper av matt lys rundt talglyset i den gamle messinglysestaken. Månestrålenes flimmer lagde et ujevnt mønster på den slitte bordoverflata. Kvinnen og mannen på hver sin side av bordet så at vinen i glassene skiftet farge, fra glitrende mørk rød til lysere og mattere farge ettersom månefjeset gjømte seg bak tandertynt skylag og så kom fram igjen.
Tidligere på kvelden hadde de gått den lange vegen fra parkeringsplassen nede i dalen.
De fulgte en smal sti langs grå halmstubbjorder og skråninger med høsttrøtt tyrihjelm og brun ormetagl. De gikk langs elva som brummet mot dem, flomstor og yr. Den strømmet utover sine bredder, laget dammer innover høstjordene, snek seg inn i krattskog og fylte opp grøfter og fordjupninger med brungrått vatn.
Da de begynte oppstigningen ved grustaket, snek fullmånen seg over åskammen, viste seg først som en smal sigd før hele det runde månefjeset ble synlig. Mannen i månen flirte skeivt og spydig der han hang lett og likeglad blant stjernebildene på den blåsvarte høsthimmelen.
- Se, han ler av oss, sa mannen til kvinnen da han snudde seg, la armen rundt skuldrene hennes og trakk henne inntil seg. Hun brettet skjerfet hans til side, stakk fjeset inn mot halsen hans og snuste inn duften av våt ull og svette som strømmet mot henne.
Så gikk de videre, han først, hun like bak. Hun så ryggen med sekken som humpet opp og ned ettersom han tok lange eller korte skritt eller hoppet over sølepyttene. - Så grasiøs han er, tenkte hun. Hun så det mørke håret som stakk ut nedenfor lua; det var fuktig og det krøllet seg. Hun lengtet etter å la fingrene gli gjennom det og etter å kjenne varmen hans som hun visste var der; varmen i halsgropa, på brystet, langs midjen og nedover magen med stritt hår rundt kjønnet. Hun visste at det skulle reise seg, stort og stolt, hvis hun strøk hendene sine forsiktig gjennom skrittet hans og opp langs penis. – Stål og silke på en gang, tenkte hun og følte en sitring nedover magen mot lysken.
Forventningen til natta på sæterbua sendte støt av dirrende lystfølelse gjennom henne; ilingene begynte som en klump i halsen, fortsatte gjennom hele kroppen, og samlet seg med het sødme i skrittet. Hun kjente hvordan hun gledet seg til at han skulle ta på henne der, han skulle stryke henne over brystene, ta brystvortene hennes inn i munnen og la tunga forflytte seg nedover magen til Venusberget, var det ikke det det het, tenkte hun og smilte for seg sjøl. Hun skulle smelte bort i het fuktighet under hendene hans, og hun visste at det som ventet henne var en skjelvende rusfornemmelse på grensen til svak smerte og at hun kom til å ynke seg og bare nyte - nyte - - !
De hadde gått oppover den bratte stien i mørk granskygge en stund da de nærmet seg den glatte steinbrua over fossen. Da han stoppet for å hjelpe henne over, viste fullmånesmilet seg over tretoppene midt i stjernevrimmelen. Stjernebildene var som glitrende broderier på et mørkeblått fløyelsteppe, syntes hun. Mannen og kvinnen sto stille og stirret på uendelighetens mystiske univers som hadde kommet så nær dem.
Han bøyde seg mot henne og holdt rundt hodet hennes. Han smilte og blikket hans var skøyeraktig, men også fylt av begjær, - begjær etter henne, tenkte hun da hun smilte tilbake.
Kysset hans var lett mot leppene hennes, men hadde likevel en ivrig grådighet i seg. Han sa noe, munnen hans beveget seg, men fossen var full av lekende støy og ordene ble borte for henne.
Så gikk de forsiktig over den glatte, smale brua der fossen kastet villskapen sin over mosekledde kampesteiner ved en bratt skrent som glitret da månelyset traff den.
Gerd Nyland
Anne Maries fullmånetekst
FULLMÅNE KVELD
ÅRSTIDER SKIFTER--MÅNEN OG--FRA NE--TIL HALV--TIL NY--OVER LAND OG BY
I NY MÅNENS LYS KJENNES MYSTIKKEN,S STRENGER
VI LEVENDE BLIR --I HODET--VI STREKKER OSS LENGER
I LYST OG SMERTE--I KROPP OG SINN--
MÅNEN ER "KULEN" I HÅNDEN MIN
OMGITT AV DEN,S KRAFT --VI BLIR TIL EN" ANNEN"
TROLLDOMMEN FØLES--DET SPRENGER BAK PANNEN
TANKENE SEILER OG EN ER MED--
HEKSENE FARER TIL BLOKSBERG SITT STED
"GUFSET" EN KJENNER
DRAGENDE MUSIKK KLIMPRES PÅ STRENGER
NY MÅNENATT
SOM "IGJEN" ER "IGJEN"
OG BLIR "IGJEN"
DEN,S LYS EKSISTENS
SOM VI ALTID HAR HATT
NY MÅNE
ny
men godt brukt
ned for telling
en, to
ny i min seng
han har måne
jeg er full
fullmåne
Av Ingebjørg Torgersen
Legg inn en kommentar