lørdag 27. november 2010

Skrive- og inspirasjonskurs med Hanne Ørstavik

Sjekk HeR for mer informasjon

Skrivekurs i poesi


Poetisk praksis med

Kjersti Bronken Senderud
&
Gunnar Wærness 
 Klikk HeR for mer informasjon

tirsdag 2. november 2010

Tekst av Arild Smeby


Assosiasjoner til bildet Livets Dans av Edvard Munch
       
I året 1900 måtte mormonene i dagens Utah i USA gå med på å avskaffe flerkoneriet for at deres territorium skulle kunne opptas som delstat i Amerikas Forente Stater.
 En gruppe konservative rettroende ”saints” (Troende mormoner) nektet å gå med på et kompromiss med verdslige makter. De leste i bibelen at gud velsignet flerkoneri. Abraham hadde to koner. Jacob hadde fire. Kong David hadde allerede mange da han fikk se Batseba bade på hustaket og ble forelsket i henne. Guds vrede kom ikke av han giftet seg med henne også, men fordi han kvittet seg med Urias, mannen hennes, ved å få ham plassert på et sted i den pågående krigen hvor han visste at han ville bli drept. Derav uttrykket Uriaspost. Sønnen av denne forbindelsen, kong Salomo, var guds yndling. Han hadde hundrevis av koner og det var han fikk som fikk det hellige oppdraget å bygge templet. 
Denne utbrytergruppen eksisterer den dag i dag. En del av teologien er at en kvinne må gifte seg med en troende mormon for å bli frelst og en mann må frelse minst tre kvinner ved å gifte seg med dem for selv å bli frelst.
Vår mann i midten av bilde var barn nr. 38 i storfamilien av kone nr. 7. Han var en varm tilhenger av tradisjonene og ung som han var hadde han allerede to koner og flere barn.
Han likte konene sine. De var fruktbare og arbeidsomme og nå ville han belønne dem ved å ta dem med på takkefesten som var arrangert ved sjøen. Det hadde kommet masse regn det året. Ørkenen var grønn. Kornet og grønnsakene sto fint og husdyrene var feite og fine.
Stemningen på festen var god. Månen skinte på Big Salt Lake og ga et romantisk skjer.
Plutselig skjedde noe uventet. En blottende ung, vakker, ukjent kvinne kledd i en frapperende rød kjole kom plutselig hastende inn på plassen. Vår mann så med et blikk at hun ikke var frelst og på impuls spratt han opp og var hos henne før noen andre rakk å reagere. Med et varmt blikk bød han henne opp til dans og før hun kunne svare tok han henne i armene og svingte henne rundt. Han erklærte sin kjærlighet til henne og ba henne gifte seg med ham for sin frelses skyld. Han holdt henne så hardt at hun måtte si ja. Eller hadde hun kanskje rømt fra vanskeligheter og trengte beskyttelse?
Forelskelsen bruste gjennom ham og han bestemte at presten kunne vie dem med det samme, her på denne fine festen, så han kunne ta henne med hjem i kveld. Han tenkte et øyeblikk på de to andre konene sine som han hadde invitert med på festen, men midt i rusen slo det ham at de begge var med barn igjen så han kunne med god samvittighet la familieplikten hvile der mens han ga seg den nye forelskelsen i vold. Det gledet ham også å tenke på hvor framsynt han hadde vært da slo til seg to brukte bo-vogner for en slik og ingenting på auksjon for en tid siden. Han var nettopp ferdig med å ominnrede den ene vogna. Den var blitt riktig fin og han kunne knapt vente på å ta den i bruk sammen med sin nye kone. Han skulle også ta seg tid til å restaurere den andre vogna så den var ferdig til neste gang han ville utvide familien.
Konene hans hadde fulgt opptrinnet med intens interesse. De så med skepsis på at forelskelsen tydeligvis var mye sterkere enn tanken på å frelse, Men de kjente allerede livet og visste at forelskelse fortar seg enten når kona blir med barn eller når det blir barnsskrik i huset. De var jo klar over hensikten med de to innkjøpte vognene og om ikke før så ville denne forelskelsen gå over til familieplikt når den siste vogna var ferdig ombygget.
Da ville det være førstekona som tok over kommandoen. I mellomtiden ville de passe på at denne fine røde ull kjolen som hadde vekket mannens interesse så sterkt i første omgang, ved en feiltagelse kunne bli lagt i kokende vann en stund, uhell kunne jo skje. Da ville den ikke passe henne mer og stoffet kunne klippes opp og brukes til noe annet. Så skulle de sørge for at hun lærte å kle seg sømmelig som en god mormonerkone skulle.
For øvrig var det mye å gjøre på gården, så en ny arbeidskraft skulle komme godt med. Det visste de at mannen også ville være innforstått med etter hvert.

Arild Smeby