Ta utgangspunkt i dette bildet av Nan Goldin. Skriv ut en situasjon. Teksten skal ikke være avhengig av at leseren har sett bildet.
Jeg siterer meg selv: Vær så konkret og presis som mulig. Overlat tolkningen og forståelsen til leseren. Ikke fortell hva leseren skal føle, tenke eller mene. Tenk at leseren er veldig smart…ja ofte smartere enn forfatteren. Det har jeg ofte erfart ;-) Velg ut noen megetsigende detaljer og ikke vær redd for å dvele i en konkret situasjon. Selv liker jeg tekster som er sanselige, men som ikke påstår at de er det. Fokuser på det spesielle og ikke vær for generell. Show, don`t tell. Det kan aldri gjentas for ofte. Velg med omhu hvilke adjektiver som eventuelt skal brukes. Jeg synes sjelden skjønnlitterære tekster kler å ha et alt for klart budskap eller moralsk undertone.
Lurt å skrive spontant og uten å være for kritisk i første omgang. Legg så bort teksten et par dager og stryk det som er overflødig. Det som overforklarer, som er pratsomt og som er overtydelig.
Jeg har nå i mitt kontorkammer, bestemt at det ikke skal kåres vinnere, men at de som deltar er med i en loddtrekning av en premie som Tekstuniverset spanderer (kan jo utgiftsføre det ;-). Frist for innsending er 20.juli.
Gleder meg til å lese ;-)
4 kommentarer:
Når ørene ramler av
-Hæ? Du må snakke høyere, sier Gol.
Din lener seg nærmere i stedet.
-Hvorfor tok du med deg mora di?, hvisker han i Gols øre.
-Hun er ikke mora mi.
-Hvem er hun, da?
-Dama mi.
Din ser bort på den gråhårete, eldre dama med de hvite hornbrillene som sitter til ventre for Gol.
-Dama di?, ser Gol at Din sier, overdøvet av jazzorkesteret.
Han nikker.
Din lener seg inntil Gols øre.
-Mener du at du er sammen med den gamle røya? Har du gått fra vettet!
-Kanskje det, svarer Gol.
-Hvorfor, når du kan få akkurat hvem du vil?
-Jeg har fått akkurat den jeg vil ha, hver gang. Nå er det Nan jeg vil ha. Vi skal gifte oss.
-Gifte dere? Men hvorfor? Hvorfor ikke hun nydelige blondina i hjørnet der borte i stedet? Jeg forstår ikke?
-Du trenger ikke forstå.
-Ikke vær sånn, da.
Din nipper til drinken, ser på den gamle dama, og vrenger ufrivillig på munnen i avsky da hun smiler til ham.
Han lener seg inntil Gols øre igjen.
-Nå ble jeg nysgjerrig, gitt. Er hun gravid, eller? Er det grunnen?, spør han.
-Det er ikke grunnen, men ja, hun er gravid, svarer Gol.
Din blekner av sjokk og vantro.
-Munnen din er åpen, påpeker Gol.
Din tar seg sammen, tømmer drinken og sier det første han tenker på.
-Herregud, ungen kommer til å bli dritstygg.
-Tvert i mot, smiler Gol.
-Hva?
-Tenk deg om. Hvem tror du får de peneste barna av noen som er skjønnhetsopererte til den store gullmedaljen, som de fleste her inne er, eller ei som var en naturlig skjønnhet som ung, som dessuten er en bra person, som Nan?
Din lar jazztonene overdøve det utrolige han nettopp har hørt, mens han lar et tankefullt blikk gli over de unge og pene i lokalet.
Maria.
Jeg sitter ved et bord i den lille baren på hotellet. Jeg har på meg de iøyenfallende, nye brillene. Fargen står til håret mitt. Den nesten hvite innfatningen passer kanskje ikke helt til mitt ellers modne utseende, men jeg vil ha det akkurat slik.
Drinken jeg har bestilt, er servert og står foran meg på bordet. Den er gjennomsiktig isblå som frostvæske. Det dugger utenpå det høy-stettede glasset. Jeg føler meg rolig nå, forsøker å se avslappet ut, om mulig litt likegyldig.
Jeg vet de snakker om meg, jeg nyter nesten tanken på det. Jeg ser usikkerheten i blikkene hos de som sitter her og de som kommer inn i rommet etter hvert, Noen av ordene i samtalene rives løs fra sammenhengen og når ørene mine.
- Latterlig...og så i hennes alder!
- Hvem er hun?
- Det er jo hun som....
Men inne i hodet mitt lyder strofer fra Guerrero's Maria Magdalena, fra Voices of Agels-CD-en som jeg spilte mens jeg forberedte meg til å gå hit. Musikken henger som et bakteppe for forestillingen, støtter meg. Jeg har klart det!
Heisann og hoppsann og Glad dere skriver en tekst til dette bildet. Gleder meg til å lese variasjonen i assosiasjoner til dette bildet. Hvis ikke jeg finner en klar vinner, så vil jeg foreta loddtrekning ;-)
Til denne oppgaven kom det tre høyst forskjellige tekster (to på blogg og en på mail). Jeg leste dem i går kveld på et hotellrom i Trastevere i Roma. Morsomt at ett bilde kan gi så ulike assosiasjoner og føre til så ulike tekster. Jeg koste meg veldig da jeg leste dem. Loddtrekningen er nå nettopp gjennomført på følgende måte: Jeg nummererte alle tekstene, tok deretter og skrev numrene på små lapper som jeg knøvla sammen til små baller. Deretter trakk Bjørnen min lapp nummer 1 som er teksten til Anonym. Den som begynner med Maria. Du anonyme kan ta kontakt med meg så vanker det premie ;-)
Legg inn en kommentar